MESA regional day!

Da var den siste regionsdagen for i år overstått. På skolen er det tre hvert år, alle før jul. Etter jul setter vi opp en stor forestilling i Victoria (nærmeste storbyen) kalt One World, så da blir det ikke mye tid til overs. 

Gjennom uken var det diverse aktiviteter tilknyttet midtøste, blant annes hadde vi International Affairs (hele skolen samles i auditoriet, og foredragsholdere utenfra, etter fra skolen snakker om et bestemt problem som er i verden), som omhandlet kvinner i midtøsten, holdt av 4 jenter som har vokst opp i hvert sitt arabiske land. Vi hadde også en aften med Hennatatoveringer og arabisk musikk. 






Selve regionsdagen startet som vanlig, med brønsj fra regionen. Denne gangen var det midtøsten og sørøst-asia som sto for tur, og de kan virkelig lage mat. 



De hadde laget et passkonsept, hvor det ultimate målet var å få visum i alle landene i midtøsten. Det var lettere sagt enn gjort, og turen gikk rundt om på campus for å finne alle landene, og fullføre utfordringene vi fikk. I tillegg var det mye kultur og skikker fra forskjellige land. Vi hadde øvelser der vi skrev på arabisk, persisk, hebraisk og tradisjonelle egyptiske hieroglyfer, i tillegg til å få fargepudder i fjeset, tradisjonelt brukt i den hinduistiske vårfestivalen Holi.


Meg og Camille (Canada, Quebec)


Fine mennesker. F.v: Bader (Jordan), Camille (Sveits), Karen (Mexico), Sibia (Guatemala), Andrea (Chile), Janice (Hong Kong), meg, Johan (Danmark) og Anna (Ungarn)


Janice (Hong Kong), Shane (Mauritius)

Etter vi hadde fått visum i så mange land som mulig, var det gjørmebryting på campus. Det er første gangen noe sånt er arrangert på skolen, og det var vilt å se på. Det var veldig gøy, og ryktene om at det blir en tradisjon florerte i dager etterpå.


Kyra (Canada, Ontario) og Killaq (Canada, Nunavut) i aksjon

Når det var tid for middag fikk vi kebabspyd, ris og brød med dipp. Det var virkelig et interessant måltid, og kanskje det beste kjøttet jeg har spist siden jeg forlot Norge. Det er ikke hver dag kantinematen har like høy standard. 

Temaet for dagen var arabisk bryllup. Dette så vi i showet, som innvolverte tradisjonelle arabiske bryllupsdanser og dikt. De reiste gjennom regionen del for del, og viste kultur, dans og sang. Det var gøy å se, særlig fordi det er store forskjeller med tankepå hvor konservative de forskjellige landene er. 


Mikelle (Canada, Northwest territories)


Grace (Syria) som leser dikt


Spoken word, Hoda (Yemen), Sawsan (Palestina), Bader (Jordan) og Grace (Syria)


Magedans fra midtøsten


Dans fra Sri Lanka


Bollywood-dans

Hele Bollywood-dansen


Den Iranske dansen

Da festen etter showet begynte, så var det såklart "Pearson College Arabic Wedding party" som var tittelen. Man merker hvor foskjellig det er fra hva man er vandt til hjemme, spesielt med tanke på kjønnsroller og kontakt på tvers av kjønnene. I arabiske bryllup er det to foskjellige dansegulv, ett for kvinner, og ett for menn. I tillegg, på grunn av religion, er det skjelden det er alkohol servert i bryllup. Som personer fra Europa syns vi det er vanskelig å forestille oss at det er gøy i det hele tatt, men i følge muslimene fra midtøsten som er på Pearson, er det noe av det artigste du kan oppleve. Festen var et interessant experiment, som fikk oss til å innse at det kan være gøy å gjøre ting annerledes, og prøve andre ting. 

Nå er det prøver og eksamener son står for tur, men om ikke lenge er jeg hjemme i Norge og nyter juleferien! Gleder meg!

 

Når brev fra Norge er ukens høydepunkt.

Denne uken har vært en av de værre ukene på Pearson College. Hjemlengselen blir ekstra stor når man er syk, og ikke har mamma eller pappa til å ta vare på deg. Heldigvis er det helg nå, noe som betyr at jeg kan ta ting litt roligere, og ikke haste avgårde til alt mulig. I dag er det MESA regional day (Middle east and south east Asia), noe som er veldig gøy. Mer fra dagen kommer senere. 

Men tilbake til poenget. Det er lite tid til å være syk her på skolen, av flere grunner. Den første er UWC. fordi det er så mye som skjer, og man går glipp av mye hvis man ligger i senga og sover. For det andre går vi alle IB. Arbeidsmengden er for stor til at man kan være borte fra timene lenge, noe jeg merket når jeg skulle ta igjen alt jeg gikk glipp av. Vi har en sykepleier som tar vare på helsa vår her på skolen. Til tross for IB, når hun beordrer deg i seng, så er det best å gjøre som hun sier. Derfor endte jeg opp med å sove store deler av uka. Alt i alt så var dette i ferd med å bli en veldig dårlig uke. Helt til tordag, da en uventet pakke kom. Mamma og pappa hadde et på dokumenter og slikt de skulle sende meg, men da de hadde lagt ved melkesjokolade ble jeg lykkelig. Du skulle ikke tro det var så stort, men man begynner å savne alt norsk etter tre måneder i utlandet.

 

Ellers har det for det meste gått i skolearbeid den siste tiden, med mange sosiale avbrekk i mellom.

 

Prosjektuke!

For to uker siden kom vi tilbake fra den første av to årlige prosjektuker. 
En prosjektuke er en uke hvor alle er av Campus, og gjennomfører et prosjekt. Prosjektet er tilknyttet CAS-aktivitetene, og må være under service, kreativitet eller action. Mitt prosjekt var et service-prosjekt. Jeg jobbet frivillig på et sykehus i Vanvouver hele uken, noe som var veldig interessant.

Hanne (Norge) og Sarah (Canada, Ontario) klar for en uke i Vancouver.

Toget på vei inn til Vancouver

Utenfor leiligheten vår. Ailey (Bermuda), Erika (Canada, Britisk Columbia) og Anna (USA, Colorado)

Første gangen vi så en TV på to måneder. Ganske så fornøyd. 

Utsikten fra leiligheten vår i 20-etasje. Utrolig pent med høstfargene utenfor vinduet.



Nede i byen. Vancouver, en millionby med skyskrapere og trær i gatene. En kombinasjon bare sett i Canada. 

Jeg og Shane (Mauritius) hadde ikke nøkkel til leiligheten. Dette resulterte i at vi ventet i en time på at noen skulle åpne. God tid til å bli bedre kjent på. 

Ailey (Bermuda) og Yujie (USA, New Mexico) på t-banen.

Shane: En ekte asiatisk turist i downtown.

Jeg og Anna Lou (USA, Colorado)

Vancouver by night.

Anna Louise, fant sin egen smykkebutikk. 

Erika prøver kjoler i en utrolig second hand-butikk vi fant i downtown.

Shane er klar for Halloween! 

Halve gjengen er klar for bytur.

Den nest siste dagen dro vi i akvariet.

Sjøstjernene holder hender. Det var bare litt søtt. 

Maneter. Merkelige, men veldig kule!
 

IP - Independent Production

Hvert år setter andreåringene som har teater som fag, opp sin egen forestilling. De kan velge om de vil gjøre det alene, eller to og to i par. Jeg var en del av en forestilling, noe som var veldig artig. Oppsetningen var adaptert fra en novelle kalt "the man in the well". Den handler om barn, og hvordan de kan begå grusomme handlinger. Det var en tankevekkende, men veldig artig prosess. Jeg jobbet sammen meg barnslige mennesker lik meg selv, noe som var veldig gøy. Oppsettningen var en veldig fin måte å bli kjent med folk på, spesielt personer som ikke er i mitt hus, og jeg derfor har vanskeligere for å bli kjent med. 
Alle barna på scenen, nysgjerrig på hva de har funnet.

Dyster stemning 

Yam, modig nok til å snakke til mannen i brønnen. Killaq (Canada, Nunavut) og jeg ved siden av. 

Alle som var med i produksjonen. Yam (Israel), Killaq (Canada), Isaac (Australia), Aliff (Malaysia), Camila (Bolivia), Gabriel "Gabbo" (Argentina), Lily (Canada, Ontario), Marlyne (Burundi), meg, Mark (Canada, Nova Scotia), Ivan (Frankrike) og Neel (Danmark)

Asia-Pasific regional day!

Tre uker etter NARD var det tid for Asia-Pac. Her var det en helt annen tone når vi snakker om mat. Dagen startet med brunch. Her ble det servert sushi, fersk frukt, nudler og utolig mange andre godsaker.

Etter brunsjen, som sannsynligvis var den beste maten jeg har spist på Pearson, ble det arrangert Asia-messe i Max Bell (Auditoriet). Her var det forsjellige stasjoner som tilhørte de forskjellige landene, og mye spennende å foreta seg. Blant annet kunne du lære forskjellige kampsporter fra to av stillehavsøyene (Fiji og Marshalløyene), og klippe tradisjonelle kinesiske snøkrystaller. Japansk origami, te-sermonier kimonoprøving sto også på planen.

Her er det vist kinesiske mønstre og stoff. F.v. Jessica (Canada - New Brunswick), Felix (tredjeåring på besøk, fra New Brunswick), Cassandra (Canada - Saskatchewan), Joliene (Nederland), Riikka (Finland), Sean (Irland), Elliot (Scottland)

Til middag var det enda mer fantastisk kinesisk mat, og etter det var det et langt, men veldig interessant show. Det var danser fra alle regioner og land som sto for tur, og flere sanger ble også framført.

Tradisjonell Maori velkomstdans

Trespråklig sang framført av Mikelle (Canada, northwest terretories), Ha (Vietman), Hanne (Grønland) og Killaq (Canada, Nunavut)

K-pop var et nesten uunngåelig tema for dansen. Selv om vi ikke har en representant fra Korea her på skolen, så måtte det bli K-pop. Fargene var knæsj, og det hele lignet litt på et diskotek fra 1970-tallet. Men artig var det.

Neste ragional-day er Midtøsten. Kan ikke vente!

North American Regional Day

For en måned siden var det North American Regional Day (NARD), noe jeg helt har glemt å fortelle dere om!

Hvert år er det tre regionaldager. Alle tre er arrangert før jul, så vi har mer tid til å fokusere på One World (stor forestilling vi setter opp i Victoria) etter jul.

Dagen besto av mange forskjellig stasjoner, god mat og et fantastisk show! I tillegg hadde vi PROM (dans), hvor alle sammen pyntet seg og danset.

Her er bilder fra dagen:

Flaggsermoni!

Hoda klar for prom.

Newfoundland-sangen

Alle nordamerikanerne!

McL house klar for PROM

Bare en liten oppdatering

Det har skjedd så mye i det siste at blogging ikke har vært en prioritet. Vi har hatt skole nesten tre uker nå, og jeg begynner endelig å komme litt inn i det. Jeg føler meg fortsatt ganske så dum i enkelte av klassene mine, men alt i alt er det faglige bedre enn da jeg startet. Bortsett fra leksene da, de er det allerede en haug av. Akkurat nå burde jeg egentlig skrevet et essay i engelsk, men jeg bruker det faktum at jeg ikke ante hva en retorisk analyse var før for et par timer siden, som unnskyldning for å utsette det. 

Noen av de minneverdige tingene som har sjedd de siste ukene er Metchosin day, fagvalgene mine, aktiviteter og fitness, turer til Victoria, og det faktum at jeg faktisk har fått meg venner. Den internasjonale UWC-dagen bør også nevnes med et par ord.

Vi gjennomførte noe som heter Pearson Challenge, som var et rebusløp for å bli kjent med campus. Her er mitt lag: f.v: Haruna (Japan), Anna (Ungarn), meg, Woolode (Canada, BC), Milica (Bosnia), Prince (Zimbawe), Alice (Italia)

Fra campingturen McL house dro på. Dette er Camila (Bolivia) og Christina (Canada, Quebec)

Pablo (Spania) og Christina (Canada, Quebec)

Meg og Camila (Bolivia)

Metchosin day er en dag som feires hvert år, i starten av september. Dagen startet tidlig, med 5km løp 08:00 på morgenen. Jeg har aldri løpt 5km før, så jeg var veldig glad når jeg kom meg over målstreken. Det va slitsomt, men ikke minst artig. Pearson College har hvert år en opptreden på scenen i Metchosin, og i tillegg kler alle seg i sine nasjonalkostymer denne dagen. Det var vel og greit, det eneste problemet var temperaturen. De tre norske jentene var nok ikke de som var mest avkjølt i sine bunader laget av ull, på denne dagen med 25 grader og knallsol. Det var likevel en artig dag, men mange fremmede mennesker som lurte på hvor jentene med de merkelige kjolene var fra. Metchosin day ble feriet på et stort område, hvor mange lokale bedrifter og gårder hadde boder. Det var show på scenen hele dagen, og det hele var veldig Nord-Amerikansk.

Rett før starten av løpet.

Jeg og Hanne (min co-year) før løpsstart.

Ailey (Bermuda), Kyra (Canada, Ontario) og Peyton (Canada, Nova Scotia).

Norske jenter som stiller i bunaden uansett vær. Hanne, Taran og meg.

Jeg tok flere nivåprøver den første uken, og fikk vite fagene mine et par dager etterpå. Nå har jeg fagene:
Norsk A SL (Self Taught)
Engelsk A SL
Matte SL
Historie HL
Fysikk HL
Kjemi HL
Theory of Knowledge HL

A=førstespråksnivå
SL=standard nivå
HL= Høyere nivå
Jeg er veldig fornøyd med kombinasjonen, selv om det er en tøff fagkombinasjon som kommer til å kreve mye tid og arbeid.

Alle har fått tidelt sine CAS-aktiviteter, eller å ha søkt på det man ville gjøre. CAS er en del av IB, og står of Creativity, Action and Service. Det er en stor del av livet her på Pearson, og jeg har det til sammen 3 dager hver uke. Det er ikke alle som har fått sine førstevalg, men jeg er veldig glad for det jeg fikk. Jeg har aktivitetene dykking og Kulinarisk kunst (Kokkekunst). Jeg ble litt overrasket over å komme inn på dykkingen, fordi det er veldig mange søkere og ikke like mange plasser. Skolen ligger rett ved sjøen, med egen privat kai, noe som gjør dykking til en veldig attraktiv aktivitet. Det er en aktivitet jeg kommer til å ta over to år her på Pearson, mens jeg kan velge om jeg vil ta kokkekunst neste år, eller prøve noe annet. I tillegg til CAS-aktiviteter har alle en time fitness i uken. Min er løping og basisstyrke. Kanskje ikke like spennende, men definitivt nyttig etter en stressende uke med lite tid til trening.

Jeg har vært et par ganger i Victoria, som er regionshovedstaden, siden jeg kom hit. Det første gangen var på byddy-dagen, og da dro jeg med min buddy Alice. I tillegg dro jeg, Yujie (USA), Anna Lou (USA) og Abdoo (Irak) til Victoria forrige fredag. Vi dro på kino, og lå over til en vertsfamilie (familier som åpner hjemmene sine for studenter fra Pearson College, som vi kan bo med over juleferier, prosjektuker, og et par dager her og der hvis man vil).

På lørdag var det den årlige, internasjonale UWC-dagen som stå for tur. Av alle verdiene til UWC, er "personal challenge" en som Pearson College virkelig verdsetter. Dagen gikk ut på at hver og en av oss enten måtte finne på sin egen utfordring, eller melde oss på neon andre sin utfordring. Jeg meldte med på Johan (Danmark) som utfordring, spm gikk ut på å løpe fra Campus til Victoria (30 km). Det er mye lengre enn jeg noen gang har løpt, men med en stor dose viljestyrke og mye godt humør satte vi av gårde. Turen tok oss tre og en halv time, noe som ikke var ille i det hele tatt. Jeg hadde litt problemer med å gå normalt de neste dagene, men jeg var ikke den eneste.

Endelig i mål etter 30km. Det var mange slitne men glade fjes blant oss. F.v: Kenta (Japan), Johan (Danmark), Connor (Canada, New Brunswick), meg, Hanne (Norge), Andrea (Italia), Andrea (Chile) Foran: College Director, David Hawley.

Alex, en førsteåring fra Canada filmet UWC-dagen, så her kan dere se hva vi holdt på med:



Jeg legger ved et par bilder uten større sammenheng, av den siste tiden her på Pearson.

Essensielle ting man må ha når man bor langt hjemmefra. Knekkebrød, havregryn og te.

Utsiktsbilde fra "director's lawn"

Hvis du noen gang lurer på hvordan man sier hei i forskjellige land.

Campus samles med nasjonaldraktene eller flaggene sine.

McL house

Besøk til et fyrtårn nær Victoria. Det eldste fyrtårnet på Canadas vestkyst. F.v: Tanjona (Madagascar), meg, Stephanie (Canada, Nova Scotia), pablo (Spania), Connor (Canada, New Brunswick), Camille (Canada, Quebec) og Gabbo (Argentina).

Ankomst og Orientation week

Nå har jeg vært på Campus i fem dager, og jeg stortrives så langt! Det er så utrolig mye som skjer, og så mange inntrykk, at jeg er nesten litt overveldet.

Reisen:
Reisen gikk egentlig veldig bra, og det var ingen store problemer underveis. Det eneste var at den var litt vel lang.. Men det var det ikke så mye å gjøre med.
Jeg trodde det skulle bli veldig vanskelig, for alle sier at det er så vanskelig i tollen inn til USA. De var nok ikke like strenge med meg som de hadde vært med andre, fordi jeg skulle bare mellomlande i USA før reisen gikk videre til Canada.
Her er jeg på flyplassen i Seattle:

Dag 1:

Det var veldig mange inntrykk den første dagen! Jeg mistet fort tellingen på hvor mange personer som presenterte navn og land, men jeg husket ikke halvparten en gang. Vi hadde mye fritid den første dagen. Den eneste organiserte aktiviteten var House Meeting. På Pearson bor alle på Campus. Det er fire forskjellige hus man kan bo i, og Jeg bor i McLaughlin house (McL). På house meeting samlet hele huset seg, og vi fikk hilset på husforeldrene våre. De bor i en ende av huset, sammen med datteren sin Mina (3). De var veldig hyggelige, så dette blir bra! Vi hadde navneleker, og først da begynte noen av navnene å sitte.

Jeg kom på rom med Jessica fra Canada, Kuenzueng fra Butan og Awa fra Elfenbenskysten. Alle er veldig hyggelige, og Jessica hjelper meg når jeg lurer på noe. Her er vi alle samlet:

Dette er Alice, hun er min fadder. Hun et fra Italia, og er utrolig snill! Hun hjelper meg meg med alt.

Dag 2 :

Denne dagen hadde vi fagmesse i auditoriet. Det var en lærer som fortalte om hvilke fag man kunne velge, og deretter fikk vi gå rundt å snakke med lærerne i de forskjellige fagene. Det var veldig greit å få snakke med lærerne, og spesielt for å fa vite nivåforskjellene i de forskjellige fagene. Etter fagmessen gikk hele skolen til Taylor beach. Det tok ca. 40 min å gå en vei, men det var verdt det. Det var en steinstrand, men alle steine var slipt av vannet, så det var nydelig å være der. Været var også bra, noe som gjorde turen enda bedre. Vi hadde ingen flere planlagte aktiviteter før på kvelden, så jeg, Alice fra Italia, Hanne (min co-year) og flere andre gikk til marinaen som er ca. 15 minutters gange fra skolen. Der kunne vi kjøpe oss noe å drikke, og vi satt og snakket lenge. Når vi kom tilbake igjen skulle føresteåringene i huset samles hos husforeldrene våre. De heter Raphael og China, og er veldig hyggelige. De snakket om rollen til husforeldrene, og etterpå fikk vi is og pai.

Dag 3:

Dag tre hadde vi nivåtester. Det var to nivåtester, matte og engelsk. Begge gikk greit. Vi hadde også sykkeltest og svømmetest. Alle som skal gjøre vannaktiviteter må bestå svømmetesten som består av å svømme 250m, og deretter trå vannet i ett minutt. Begge testene ble bestått, så jeg kan nå velge akkurat hvilken aktivitet jeg vil, og håpe på at jeg får den. Jentene i McL hadde "bathroom meeting" på kvelden, noe som var veldig koslig. Vi samlet oss på badet, og snakket om hvilken rolle andreåringene hadde, og hvordan vi alltid kunne komme til de hvis det skulle være noe. Kjeks fikk vi også.

Dag 4:

Denne regnfulle dagen begynte med en joggetur. Jeg og flere andre jogget til en strand i nærheten, før vi spiste frokost. Det var virkelig en herlig start på dagen med herlige mennesker. Videre besto dagen av møter. Blant annet hadde vi Village meeting, hvor hele campus (inkludert alle som jobber her) møttes. I tillegg til å ha møter, bygde vi også hvert hus en Inukshuk hver. En Inukshuk er en steinstatue som inuitter tradisjonelt bygde for å vise at man var på rett vei. Vi satt den utenfor huset vårt, så den kunne vise rett vei. Dagens siste event var i tillegg den artigste. Andreåringene hadde rigget opp til "Cultural speeddating". Det gikk ut på at vi satt og snakket med hver person i ett minutt. Vi fikk spørsmål som vi skulle svare på, noe som var veldig artig. Det artigste med hele øvelsen var at alle skulle bruke nasjonaldraktene sine! Jeg fikk derfor en sjangse til å bruke bunaden min for første gang på Canadisk jord, noe som var veldig gøy.

Dette er fra lagingen av Inukshuken. Vi malte på visjonen og verdiene til Pearson College, en på hver av de ti steinene.
F.V: Connor, Abidoo, Ivan og Prince

Pablo, Prince, Martha og meg

Husets Inukshuk

Meg og Taran (min andreåring fra Norge) på cultural speeddating.

Mange av jentene fra McL iført nasjonaldrakter eller flagg

På reise

Pappa, meg og mamma på flyplassen

Glad før reise. To minutter etter dette, når mamma og pappa var i ferd med å gå, var smilet byttet ut med tårer. Det er ikke lenge til jeg ser dere igjen.

Det er viktig med mat på flyet. Nå er det lenge til jeg ser min kjærlighet nr. to (etter Jomar) igjen, så det er viktig å ta et ordntlig adjø. 250g med adjø.

Hvor har det blitt av "jeg reiser alene"-skiltene?

Akkurat nå kunne jeg trenge ett. Det er ikke at noe har skjedd, det er bare at jeg nå kjenner hvor virkelig det begynner å bli. Det hadde føltes så trygt å vite at alle tok litt ekstra hensyn til meg. Jeg må også takke damen i sikkerhetskontrollen som innså at jeg ikke var helt i stand til å gjennomgå en tilfeldig rutinekontroll når hun så tårene jeg akkurat ikke klarte å holde i øyenkroken etter avskjeden med mamma og pappa.

I skrivende stund sitter jeg ved gate 44 på Værnes, og venter på at boarding til Amsterdam skal begynne. Reiseruten min på denne turen er Værnes - Amsterdam - Seattle - Victoria. Fra første fly tar av på Værnes, til siste lander i Victoria skal det ha gått 18 timer. Det kan bli interresant å se hvordan tilstand jeg er i da, når man tenker på de to timene søvn jeg fikk i natt. Lokal tid lander jeg 15.04 i Victoria. Da er klokken 00.04 her i Norge, og det burde vært leggetid for meg som har vært oppe siden 03.20. 

Likevel så skal jeg klare dette med glans. Akkurat nå tenker jeg at en positiv innstilling er nok, og en liten dose med vett skader nok ikke på de store flyplassene jeg snart befinner meg på. 

Et par bilder fra flyplassen kommer. 

Les mer i arkivet » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013
Sara Elise

Sara Elise

17, Malvik

Jeg skal fullføre de to siste årene av VGS på Pearson College UWC i Canada, og kommer til å skrive om opplevelsene mine på denne bloggen. Jeg er aktiv, og har trent friidrett i mange år. I tillegg har jeg en lidenskap for mat, og å være med vennene mine.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits